Gestalt – kommer fra tysk og kan oversettes med noe sånt som «figur, form, helhet eller meningsfullt hele». Vår menneskelige hjerne ønsker å skape sammenhenger og helheter, og leser inn informasjon som ikke er der. For eksempel vil du kanskje i figuren oppfatte en hvit trekant med spissen ned? Du vil kanskje også se en annen trekant med spissen opp – men den er jo heller ikke der… Det vi FAKTISK ser er 6 objekter: tre vinkler, og tre små rundinger hvor det ser ut som noen har tatt et lite kakestykke…. Kanskje er det slik også når det gjelder andre ting enn tegninger og figurer – kanskje vi tenker at sjefen er en idiot, vi «leser» det inn i situasjonen ut i fra hva som er tilgjengelig for oss av av informasjon her og nå, og ut fra hva vi har med oss fra tidligere lignende erfaringer og situasjoner. Dette gjør vi automatisk uten å tenke over hva som skjer med oss når vi mener at sjefen er en idiot.

Hva er det vi ikke ser her? Kanskje er det noe med oss selv? Treffer det noe i oss som vi ikke er oss bevisst og som vi ikke har bearbeidet? Kanskje det er noe i min måte å forholde meg til «idiotsjefen» på som bidrar til at jeg tror hen er en idiot?

Figur og grunn – Hva du ser i figuren veksler. Du har sikkert sett bildet som ser ut som en ung dame eller en gammel dame. Eller bildet av to ansikter i profil mot hverandre, som også kan oppfattes som en vase. Hva er det som blir den meningsfulle figuren for deg? Dette kan vi oversette til hverdagen. Den idiotiske sjefen kan komme i forgrunnen og dominere forholdet ditt til arbeidsplassen din. Eller du kan velge å fokusere på det gode arbeidsmiljøet, og kanskje merke at dine tanker om idiotsjefen får mindre plass. (Og du får mer energi!)

Felt – når jeg og du er sammen i coachingrommet utgjør vi et felt sammen – eller en situasjon. Vi skaper denne situasjonen sammen, vi bidrar begge til den – enten vi vil det eller ikke. Det som skjer i coachingsituasjonen er ikke at jeg gir deg råd som du kan ta med deg videre. Det som skjer, skapes der og da, av meg og deg sammen. Et annet felt kan være deg og vennene dine, avdelingen du jobber i, deg og sjefen, deg og dine ansatte, familien din osv.

Vi deltar i mange situasjoner gjennom dagen, uka og livet. Gjennom gestaltcoaching kan du bli mer bevisst på hvordan situasjonene påvirker deg, og ikke minst, bevisst på hva du selv bidrar med i dem – og som du dermed kan gjøre noe med!

Kreative tilpasninger – I disse situasjonene tilpasser vi oss, vi blir tillagt roller og vi tar eller får roller. De som har vokst opp i en prestasjonsorientert familie, kan hende de tilpasset seg kravene og forventningene fra mor og far ved å bli (alt for) flink og pliktoppfyllende, aldri gjøre feil. Kanskje tar de med seg dette inn i voksenlivet og andre situasjoner på en måte som blir slitsom for deg selv. Dette kaller vi en «kreativ tilpasning», men vi kan like gjerne si at det ble en vane; vi gjorde som best vi kunne, ut i fra de forutsetningene som lå til grunn der og da, og så repeterte vi det mønsteret senere, også i situasjoner de IKKE er nyttige. Kreative tilpasninger er ofte nyttige i utgangspunktet, det er denne måten vi klarer å håndtere en situasjon på akkurat i øyeblikket. Så kan det blir mange slike øyeblikk, hvor vi håndterer situasjonen på den samme måten gang på gang – til det blir en mønster som kanskje ikke fungerer.

Stolarbeid – hvis en slik vane, mønster eller kreativ tilpasning er til hinder i hverdagen din, kan vi utforske dette i stolarbeid for eksempel. Vi kan ha to stoler fremme, den ene er det FLINKE deg som er perfeksjonist, den andre er den som klarer å slakke litt på kravene, og gjøre ting godt nok. En som ikke dør av skam hvis hen leverer noe som ‘bare’ er 80% godt nok. I stolarbeid kan vi da utforske hvordan en samtale mellom deg og sjefen din om dette kan se ut. Eller vi kan utforske en samtale mellom strenge/flinke-deg som ikke rekker tidsfrister og avslappa/laidback-deg som leverer til riktig tid og bra nok for både for deg selv og sjefen.

Paradoksal endring – Arnold Beisser (1925-1991) var psykiatriprofessor og gestaltterapeut, og elev av en av gestaltterapiens grunnleggere – Fritz Perls. I boka The paradoxical theory of change, skriver han at at når jeg aksepterer meg selv og blir den jeg faktisk er, da først kan endring skje: «Change occurs when one becomes what one is, not when he tries to become what one is not». For å kunne VIRKELIG kunne endre meg, må jeg omfavne og akseptere den jeg faktisk ER. Så lett, og så vanskelig!