tankekjør og turbohjerne

Her om dagen hadde jeg en klient med en jobbutfordring hun ønsket coaching på. En utfordring som gjorde at hen fikk tankekjør og indre selvsaboterende selvsnakk som gikk i loop. Det er jo ikke spesielt konstruktivt, men har vi ikke alle vært der? Når vi har det sånn, VET vi jo at det ikke er konstruktivt, men vi klarer ikke å la være! Vi fortsetter å trykke oss selv ned. Velger å lytte til «styggen på ryggen», den der indre kritikeren, selvsabotøren, som biter seg fast i hjernebarken. Hva handler det om egentlig? Tankene om at vi ikke er bra nok, er jo bare det, altså bare tanker! Og tankene våre skal vi som kjent ikke tro på… Men det er lettere sagt enn gjort. Vi kan jo spørre oss selv – er det selve livet som plager oss, eller er det TANKENE om livet som er vonde?

Et tips for å dempe negativt tankekjør er å «feste oppmerksomheten» – som jeg kaller det – et annet sted enn på tankene. Jeg liker å ta meg et bad, trene eller komme meg ut en tur. Slik kan jeg feste oppmerksomheten min til andre ting enn tankene. Altså være oppmerksom på, eller vár på, hva jeg ser, hører, lukter, smaker, kjenner. Varmt badevann mot kroppen, damp i lufta, eller raslende løv, vind i ansiktet, lydene av bussen, fargene rundt meg, hvordan jeg sitter på buss-setet, eller kontorstolen. Da bruker jeg sansene mine i stedet for tankevirksomheten. Jeg vurderer ikke, bedømmer ikke, kritiserer ikke – jeg bare ER. Jeg liker å plante beina godt i gulvet, gjerne uten sko om det er innendørs, kjenne at jeg puster langt ned i magen (vagusnerve-stimulering), retter skuldrene, og kjenner etter om kroppen min kanskje har behov for å strekke seg, og det har den ofte!

Altså; kortversjonen: det blir mindre plass til selvsaboterende tankekjør om du blir mer var på det du sanser, føler, hører, ser, lukter – og på kroppens behov for å strekke seg, puste dypt, riste løs eller lignende. Lykke til – og ta vare på deg selv!