På reisen min i gestalt-verden blir jeg stadig lykkelig overrasket av gjenkjennelse fra andre ting i livet mitt. Jeg har holdt på med Tai Chi til og fra i over 20 år. Polariteter innen gestalt er som yin og yang i taichi. Gi og ta, snakke og være stille, være åpen og snakkesalig eller lukket og tilbakeholdende, åpne meg mot verden og trekke meg tilbake. Verden er som å være ombord på en seilbåt – det går opp og ned, det vugger og krenger fra styrbord til babord, fra bau til hekk. Hvordan holder jeg balansen på båten som aldri er i vater? Er ikke det litt som selve livet? Jeg lar meg bevege av underlaget, av båten, vinden og sjøen, av livet. Jeg svikter litt i knærne og lar kroppens intelligens ta over. Jeg lar bølgene bevege meg, lar meg føre av båtes vugging i bølgene. For å holde balansen må jeg gi etter, det nytter ikke å prøve å kontrollere det. Blir kroppen stiv som en stokk, mister jeg balansen med én gang. For å være sterk, tydelig og stødig må jeg være myk, gi etter, flyte med. For å ha kontroll, må jeg gi slipp. Det er ikke alltid jeg klarer det, men jeg øver!