I gestaltcoaching møter jeg deg med hele meg, med mine erfaringer, følelser, fornemmelser og mitt levde liv, i tillegg til min utdannelse, kompetanse og (livs)erfaring. Jeg tar deg på alvor, og møter deg og anerkjenner deg der du er, uten vurderinger eller tolkninger. Jeg gir ikke råd og løser ikke dine problemer og utfordringer, men vil gjerne «elte» dem og utforske dem sammen med deg.

Kaniza triangel
Kaniza triangel, kilde: Wikipedia. CC BY-SA 3.0

I coaching-rommet kan vi eksperimentere uten at det er skummelt eller uforutsigbart. Vi kan leke oss med muligheter, utforske måter å håndtere situasjoner og følelser på. Eksempelvis kan vi øve på å håndtere situasjoner på andre måter enn vi vanligvis gjør, for å kjenne «hvordan det ville være hvis…». En som f.eks. strever med å sette sunne grenser for seg selv ovenfor en sjef, kan sammen med coach øve på dette i et rollespill eller iscenesettelse. Tenk på coachingrommet som en trygg sandkasse, et laboratorium, et privat forskningsprosjekt, hvor du får hjelp til å bli mer kjent med hvordan du påvirkes av og påvirker situasjoner og mennesker, teste hypoteser (kan jeg gjøre dette annerledes? i så fall hvordan?), og finne ut «hvordan ville det være hvis jeg heller sa/valgte/gjorde noe helt annet…». Spennende, ikke sant? Gestalt er stort og omfattende, og det er vanskelig å beskrive kort hva det er. Her presenterer jeg noen smakebiter og sentrale begreper.

Gestalt – kommer fra tysk og kan oversettes med noe sånt som «figur, form, helhet eller meningsfullt hele». Vår menneskelige hjerne ønsker å skape sammenhenger og helheter, og leser inn informasjon som ikke er der. For eksempel vil du kanskje i figuren ovenfor oppfatte en hvit trekant med spissen ned? Du vil kanskje også se en annen trekant med spissen opp – men den er jo heller ikke der… Det vi FAKTISK ser er 6 objekter: tre vinkler, og tre små rundinger hvor det ser ut som noen har tatt et lite kakestykke…. Kanskje vi kan si at det er slik også når det gjelder andre ting enn tegninger og figurer – kanskje vi psykologisk (tror at vi) «vet» at han sjefen er en idiot, vi «leser» det inn – ofte helt automatisk uten å tenke over hva som skjer med oss når vi mener at hen er en idiot.

Hva er det vi ikke ser her? Kanskje er det noe med oss selv? Treffer det noe i oss som vi ikke er oss bevisst og som vi ikke har bearbeidet? Kanskje det er noe i min måte å forholde meg til «idiotsjefen» på som bidrar til at jeg tror han er en idiot?

Figur og grunn – Hva du ser i figuren veksler. Du har sikkert sett bildet som ser ut som en ung dame eller en gammel dame. Eller bildet av to ansikter i profil mot hverandre, som også kan oppfattes som en vase. Hva er det som blir den meningsfulle figuren for deg? Dette kan vi oversette til hverdagen. Den idiotiske sjefen kan komme i forgrunnen og dominere forholdet ditt til arbeidsplassen din. Eller du kan velge å fokusere på det gode arbeidsmiljøet, og kanskje merke at dine tanker om idiotsjefen får mindre plass. (Og du får mer energi!)

Felt – når jeg og du er sammen i coachingrommet utgjør vi et felt. Vi skaper dette feltet sammen enten vi vil det eller ikke. Vi kan også kalle det en situasjon. Det som skjer i coachingsituasjonen er ikke at jeg gir deg råd som du kan ta med deg videre. Det som skjer, skapes der og da, av meg og deg sammen. Et annet felt kan være deg og vennene dine, avdelingen du jobber i, deg og sjefen, deg og dine ansatte, familien din osv. Vi er deltagere i mange felt gjennom dagen, uka og livet. Gjennom gestaltcoaching kan du bli mer bevisst på hvordan felt påvirker deg, og ikke minst, bevisst på hva du selv bidrar med i et felt – og som du dermed kan gjøre noe med!

Kreative tilpasninger – I disse feltene tilpasser vi oss, vi blir tillagt roller og vi tar eller får roller. Har du vokst opp i en prestasjonsorientert familie, kan det hende du tilpasset deg kravene og forventningene fra mor og far ved å bli (alt for) flink og pliktoppfyllende, aldri gjøre feil. Det kan hende du tar med deg dette inn i voksenlivet og andre situasjoner på en måte som blir slitsom for deg selv. Dette er en kreativ tilpasning, du gjorde som best du kunne, ut i fra de forutsetningene som lå til grunn der og da. Kreative tilpasninger er ofte nyttige i utgangspunktet, det er denne måten vi klarer å håndtere en situasjon på akkurat i øyeblikket. Så kan det blir mange slike øyeblikk, hvor vi håndterer situasjonen på den samme måten gang på gang – til det blir en mønster. For å ta et overtydelig eksempel; det å ta seg et glass vin for å kunne legge fra seg bekymringer og for å få sove godt når det koker på jobben, med tidsfrister og dårlig kommunikasjon med den der dårlige sjefen… er nok ingen krise om du gjør det en sjelden gang. Men hvis det blir en vane som du blir avhengig av for å kunne «legge fra deg» jobben, blir denne vanen mer til skade enn til gavn med tiden. Utbrenthet neste…?!

Stolarbeid – hvis en slik kreativ tilpasning er til hinder for deg i hverdagen – kan vi utforske dette i stolarbeid for eksempel. Vi kan ha to stoler fremme, den ene er det FLINKE deg, den andre er den som tør å slappe av litt på kravene, og gjøre ting godt nok. En som ikke dør av skam hvis hen leverer noe som ‘bare’ er 80% godt nok. I stolarbeid kan vi da utforske hvordan en samtale mellom deg og sjefen din om dette kan se ut. Eller vi kan utforske en samtale mellom strenge/flinke-deg som ikke rekker tidsfrister og avslappa/laidback-deg som leverer til riktig tid og bra nok for både for deg selv og sjefen.

Paradoksal endring – Arnold Beisser (1925-1991) var psykiatriprofessor og gestaltterapeut, og elev av en av gestaltterapiens grunnleggere – Fritz Perls. I boka The paradoxical theory of change, skriver han at at når jeg aksepterer meg selv og blir den jeg faktisk er, da først kan endring skje: «Change occurs when one becomes what he is, not when he tries to become what he is not». For å kunne VIRKELIG kunne endre meg, må jeg omfavne og akseptere den jeg faktisk ER. Så lett, og så vanskelig!