Coach er ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kalle seg coach etter et 6 timers online kurs. Eller ikke noe kurs i det hele tatt, for den saks skyld.
Jeg har studert Coaching og veiledning ved Oslo Met, med fokus på coaching én-til-én, coaching i gruppe, og coaching i utviklings- og endrings-prossesser i arbeidslivet. Jeg har også coachutdannelse fra Norsk Gestaltinstitutt, og er akkreditert gestaltcoach MGPO. MGPO betyr Medlem av GestaltPraktiserende i Organisasjoner. For å kunne bruke MGPO i tittelen forplikter jeg meg til å gå i veiledning og å holde meg faglig oppdatert gjennom kurs og workshops. Begge studier er NOKUT-godkjent og gir 60 studiepoeng, begge er erfaringsbaserte og inneholder mye trening på coachingsituasjonen, i tillegg til egenutvikling og modell-læring. I tillegg til at vi har en god del pensum å lese, lærer vi gjennom å erfare og reflektere, ikke gjennom å lese/pugge.
Gjennom gestaltstudiet var jeg forpliktet til å gå i coaching selv (30 timer gjennom de to studieårene). Dette er både en del av egenutviklingen og modell-læringen. I det andre studieåret er veiledning obligatorisk. Som ferdig gestaltcoach går jeg også jevnlig i veiledning, noe som trygghet for deg som klient. I veiledning kan jeg – helt anonymt – drøfte caser fra egen praksis med en erfaren gestalt-veileder. Her får jeg tilbakemelding og input på meg selv som coach, slik at jeg hele tiden kan utvikle meg.
Jeg er medlem i GPO – Gestaltpraktiserende i organisasjoner. Det betyr at jeg forholder meg til GPOs etiske retningslinjer. Her følger noen utdrag fra GPOs etiske retningslinjer, som du kan lese i sin helhet på GPOs nettside.
«GPO har et positivt, helhetlig og eksistensialistisk grunnsyn ift. alle mennesker. Alle mennesker kan vokse, endre seg og/eller hente ut mer av sitt eget potensial. Alle gjør det beste de kan ut fra gitte omgivelser, betingelser og rammer. Alle medlemmer i GPO bruker gestalttilnærmingen i sitt arbeid. En grunnleggende idé innen gestalt er at hvert menneske er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de muligheter de har. […]
Når gestalt brukes som tilnærming i organisasjoner er metoden erfaringsbasert, prosessorientert og eksperimentell. Fokus rettes mot på hva som skjer her og nå, rent fenomenologisk. Gestalt som metode brukes ikke for å presse fram forandringer. Det jobbes med å øke oppmerksomhet på hva som skjer og det fokuseres på å akseptere det som er, og gjennom dét kan det vokse fram en endring. Først da skjer reell og varig endring jfr teorien om ‘The paradox of change‘. […]»
Change occurs when one becomes what he is, not when he tries to become what he is not, (Arnold Beisser, 1970).
Jeg er også utdannet gestaltterapeut, er medlem av Norsk Gestaltterapeutforening, og følger deres etiske retningslinjer.